Multilingual Folk Tale Database


Information

Author: Asbjørnsen & Moe - 1841

Original version in Norwegian

Source: Norske Folkeeventyr (nr. 009)

Country of origin: Norway

Story type: The Goose girl (ATU 870A)

Translations

English - viewaligned


Add a translation

Vesle Åse Gåsepike

Asbjørnsen & Moe

Det var engang en konge som hadde så mange gjess at han måtte ha
en jente bare til å gjete dem; hun hette Åse, og så kalte de
henne Åse Gåsepike.

Nå var det en kongssønn fra Engeland som skulle ut og fri;
ham satte Åse seg i veien for.

"Sitter du der, du vesle Åse?" sa kongssønnen.

"Ja, jeg sitter her og setter bot på bot og lapp på lapp, jeg
venter kongssønnen fra Engeland i dag," sa vesle Åse.

"Ham kan ikke du vente å få," sa prinsen.

"Jo, skal jeg ha ham, så får jeg ham nok," sa vesle Åse.

Det ble nå sendt malere til alle land og riker, som skulle ta
av de vakreste prinsessene; dem ville prinsen ha å velge
imellom. En av dem likte han så godt at han reiste etter henne
og ville gifte seg med henne, og han var både glad og sæl da han
hadde fått henne til kjæreste. Men så hadde prinsen en stein med
seg, som han la framfor sengen sin, og den visste all ting; og
da prinsessen kom, så sa Åse Gåsepike til henne, at hvis hun
hadde hatt noen kjæreste før, eller hun ikke visste seg fri for
noen hun ikke ville prinsen skulle vite, så måtte hun ikke stige
over den steinen han hadde framfor sengen sin, "for den sier ham
all ting om deg," sa hun. Da prinsessen hørte det, ble det sorg
på henne, kan du vite; men så fant hun på å be Åse om hun ville
gå isteden for henne og legge seg med prinsen om aftenen, og når
han så hadde sovnet, skulle de bytte om igjen, så han hadde den
rette hos seg når det ble lyst om morgenen.

Det gjorde de.

Da Åse Gåsepike kom og tro på steinen, så spurte prinsen:
"Hvem er det som stiger i min seng?"

"Ren og skjær jomfru!" sa steinen, og så la de seg til å
sove; men da det led på natten, kom prinsessen og la seg
istedenfor Åse.

Om morgenen da de skulle stå opp, spurte prinsen steinen
igjen: "Hvem er det som stiger av min seng?"

"En som har hatt tre kjærester," sa steinen.

Da prinsen hørte det, ville han ikke ha henne, det kan en nok
vite, og så sendte han henne hjem igjen, og tok seg en annen
kjæreste isteden.

Da han skulle besøke henne, hadde vesle Åse Gåsepike satt seg
i veien for ham igjen.

"Sitter du der, du vesle Åse Gåsepike," sa prinsen.

"Ja, jeg sitter her og setter bot på bot, og lapp på lapp,
for jeg venter kongssønnen fra Engeland i dag," sa Åse.

"Å, ham kan ikke du vente å få," sa kongssønnen.

"Jo, skal jeg ha ham, så får jeg ham nok," mente Åse.

Med den prinsessen gikk det akkurat like ens som med den
første, på det nær at da hun sto opp om morgenen, sa steinen at
hun hadde hatt seks. Så ville prinsen ikke ha henne heller, og
jaget henne sin vei; men enda en gang syntes han da han fikk
prøve om han ikke skulle finne en som var ren og skjær; han
lette da vidt og bredt igjen i mange land, til han fant en han
kunne like.

Men da han skulle til henne, så hadde Åse Gåsepike satt seg i
veien for ham igjen.

"Sitter du der, du vesle Åse Gåsepike?" sa prinsen.

"Ja, jeg sitter her og setter bot på bot, og lapp på lapp,
for jeg venter kongssønnen fra Engeland i dag," sa Åse.

"Ham kan ikke du vente å få," sa prinsen.

"Å jo, skal jeg ha ham, så får jeg ham nok," sa vesle Åse.

Da prinsessen kom, så sa Åse Gåsepike til henne, likesom til
begge de andre, at hvis hun hadde hatt noen kjæreste eller det
var noe annet som hun ikke ville prinsen skulle vite, så måtte
hun ikke trå på den steinen som prinsen hadde framfor sengen
sin, "For den sier ham allting," sa hun. Prinsessen ble ille ved
da hun hørte det; men så var hun like ful som begge de andre, og
ba Åse om hun ville gå istedenfor henne, og legge seg med
prinsen om aftenen, og når han hadde sovnet, skulle de bytte om,
så han hadde den rette hos seg når det ble lyst om morgenen.

Det gjorde de.

Da vesle Åse Gåsepike kom og tro på steinen, så spurte
prinsen: "Hvem er det som stiger i min seng?"

"Ren og skjær jomfru!" sa steinen, og så la de seg.

Utpå natten satte prinsen en ring på fingeren til Åse, og den
var så trang at hun ikke kunne få den av seg igjen; for prinsen
kunne nok skjønne at det ikke gikk riktig til, og så ville han
ha et merke han kunne kjenne igjen den på som var den rette. Da
prinsen hadde sovnet, kom prinsessen og jaget Åse ned i
gåsestien igjen, og la seg selv i rommet hennes.

Om morgenen da de skulle stå opp, spurte prinsen: "Hvem er
det som stiger av min seng?"

"En som har hatt ni," sa steinen, og da prinsen hørte det,
ble han så harm at han jaget henne straks på timen, og så spurte
han steinen, hvordan det kunne henge sammen med disse
prinsessene som hadde steget på steinen, for det kunne han ikke
skjønne, sa han. Steinen fortalte da hvordan det hadde gått til
at de hadde narret ham og sendt Åse Gåsepike istedenfor seg. Det
ville prinsen ha greie på; han gikk ned til henne, der hun satt
og gjette gjessene sine, for han ville se om hun også hadde
ringen; har hun den, så er det best å ta henne til dronning,
tenkte han. Da han kom der ned, så han med én gang at hun hadde
bundet en fille om den ene fingeren sin, og så spurte han
hvorfor hun hadde gjort det. "Å, jeg har skåret meg så stygt,"
sa vesle Åse Gåsepike. Så ville han se på fingeren, men Åse
ville ikke ta av fillen. Så tok prinsen fatt i fingeren, men
Åse, hun ville dra den til seg igjen; dermed gikk fillen av, og
han kjente igjen ringen sin. Så tok han henne med seg til
kongsgården og ga henne fullt opp av stas og gilde klær, og
siden holdt de bryllup, og på den vis fikk vesle Åse Gåsepike
kongssønnen av Engeland likevel hun, bare for det hun skulle ha
ham.