Multilingual Folk Tale Database


Information

Author: Asbjørnsen & Moe

Original version in Norwegian

Translations

There are no translations available for this story

Add a translation

En prestehistorie

Asbjørnsen & Moe

Det var en gang en prest som var så gjerrig at det var stygge
ting, men rik var han, han hadde både hus i byen og gård på
landet. En gang sendte han tjenestegutten avsted - det var en
han nylig hadde fått - for han skulle hjelpe slåttefolkene, og
drive på dem; men det kunne han gjerne latt være, for folkene
drev seg selv de. Tidlig om morgenen ville de opp og ut. "Å nei
da!" sa gutten, "la oss ligge; vi har ikke noe oppe i otta å
gjøre."

"Å, huttetu gutt!" sa de andre; "nei, om vi tør ligge lenger,
tenk så gjerrig som presten er, og så galen som han blir."
"Pytt," sa gutten, "det skal jeg greie; jeg skal fri både dere
og meg sjøl," sa han, og så fikk han dem til å ligge til
dugurds, og til å dovne og late seg hele dagen utover. Om
kvelden strøk gutten til byen igjen. Så hadde han en stor ny
pengepung, og på hjemveien fant han et vepsebol; det tok han, og
stappet pengepungen full med veps. Da han det hadde gjort, gikk
han hjem til presten.

"Ja, nå har vi gjort slått som forslår," sa han; "vi har
nesten gjort to dagers arbeid på én."

"Det var bra det," sa presten.

"Men da jeg gikk over brua, fant jeg en pengepung mett med
sølvpenger," sa gutten.

"Den er min!" sa presten.

"Ja, ja, men er den ikke prestens med rett og riktighet, så
gi hver skilling som i pungen er, må bli til veps, og hvert strå
som vi har slått i dag, må reise seg igjen imorra," sa han, og
dermed la gutten pungen på bordet og gikk.

Presten tok og lukket opp pungen; men ikke før hadde han fått
den opp, før vepsen yrte ut og surret omkring ham. Det var fælt
til kar, tenkte presten, og så tok han til å grunde på dette.
Dagen etter torde han ikke vekke gutten, men han sendte av gårde
en tjenestejente; hun skulle se etter om slåtten hadde reist
seg. Da hun kom ut til gårdene, var det med det samme solen
spratt, og etter som den steg, tok den tette enga på å reise seg
etter natteduggen. Jenta fløy tilbake igjen det forteste hun
vant. "Da jeg kom litt frammafor løa, så tok slåtten på å reise
seg, og nå står enga som det aldri hadde vært ljå på den," sa
hun.