Multilingual Folk Tale Database


Information

Author: Asbjørnsen & Moe - 1841

Original version in Norwegian

Source: Norske Folkeeventyr (nr. 022)

Country of origin: Norway

Story type: The Bear on the Hay-Wagon (ATU 116)

Translations

There are no translations available for this story

Add a translation

Bamse Brakar

Asbjørnsen & Moe

Det var en gang en bonde som reiste til fjells etter et løvlass
til buskapen sin om vinteren. Da han kom til løvhesjene, rygget
han sleden med hesten tett inntil, og gikk opp i hesja og tok
til å velte løvkjerv ned på sleden. Men det var en bjørn i
hesja, som hadde lagt seg i hi der, og da mannen la til å rive
og rumstere, så våknet bjørnen og sprang ut, like ned på sleden.
Da hesten fikk været av bamsen, ble han skremt og satte avsted
nedover, som han hadde stjålet både bjørnen og sleden, og den
gangen gjorde han ikke veien lang.

Bjørnen har ord for at han ikke er fælen; men han var ikke
vel nøyd med skyssen denne gangen, der han satt, han holdt seg
fast det beste han orket, og glante stygt til ymse kanter, om
han skulle få høve til å kaste seg av; men han var nok ikke vant
til å kjøre, og så så han seg ikke von til.

Da han hadde kjørt et langt stykke, møtte han en kremmer.

"Hvor i Guds navn skal futen hen i dag?" sa kremmeren; "han
har visst knapp tid og lang vei, siden han kjører så fort?"

Men bjørnen svarte ikke et ord, han hadde nok med å holde seg
fast.

Om en stund så møtte han en fattigkjerring. Hun hilste og
nikket med hodet, og ba om en skilling i Guds navn. Bjørnen sa
ingen ting, men holdt seg fast og kjørte utover det forteste han
vant.

Da han kom et stykke lenger ned, møtte han Mikkel Rev.

"Hei, hei, er du ute og kjører?" skrek Mikkel; "bi litt, la
meg få sitte bakpå og være skyssgutt!"

Bamsen sa ikke et ord, men holdt seg vel fast, og kjørte så
fort som hesten ville renne.

"Ja, vil du ikke ta meg med, så skal jeg spå deg at kjører du
i dag som finnmut-kar, henger du imorra med ryggen bar," skrek
reven etter ham.

Bjørnen hørte ikke et ord av det som Mikkel sa; han kjørte
like fort. Men da hesten kom på gården, satte han inn igjennom
stalldøren i fullt firsprang så han kledde av seg både sele og
slede, og bjørnen slo skallen i dørbjelken så han lå død på
flekken.

Bonden, han lå i hesja og veltet løvkjerv, til han trodde han
hadde fullt lass på sleden; men da han skulle til å gjure
lasset, hadde han hverken hest eller slede. Så måtte han traske
etter, for å finne igjen hesten sin.

Om en stund møtte han kremmeren.

"Har du møtt noen hest og slede?" sa han til kremmeren.

"Nei," sa kremmeren, "men jeg møtte futen nedpå her; han fór
så fort, han skulle visst bort og flå noen."

Om en stund så møtte han fattigkjerringa.

"Har du møtt noen hest og slede?" sa han til kjerringa.

"Nei," sa kjerringa; "men jeg møtte presten nedpå her; han
skulle visst i sognebud, for han fór så fort, og bondeskyss
hadde 'n."

En stund etter møtte bonden reven.

"Har du møtt noen hest og slede?" sa bonden.

"Ja," svarte Mikkel; "men Bamse Brakar satt på, og kjørte som
han hadde stjålet både hest og redskap."

"Fanden fare i 'n! Han kjører vel ihel hesten for meg," sa
bonden.

"Så dra av 'n pelsen og steik 'n på gloa," sa Mikkel. "Men
skulle du få igjen hesten din, så kunne du skysse meg over
fjellet, for jeg kan fare lekkert," sa reven, "og jeg kunne òg
ha hug til å prøve hvordan det er å ha fire bein føre seg."

"Hva gir du for skyssen?" sa bonden.

"Du kan få vått og tørt, hva du lyster," sa reven; "alltids
får du likså mye av meg som av Bamse Brakar; for han bruker være
grov til å ta seg betalt når han tar skyss og henger seg på
hesteryggen."

"Ja, du skal få skyss over fjellet," sa bonden, "bare du vil
møte meg her imorra ved dette leite." Han skjønte det at Mikkel
gjorde narr av ham og var ute med revestrekene sine.

Så tok han med seg en ladd børse på sleden, og da Mikkel kom
og tenkte han skulle få friskyss, fikk han en haglladning i
skrotten, og så dro bonden belgen av ham, så hadde han både
bjørnehud og revebelg.