Multilingual Folk Tale Database


Information

Author: Asbjørnsen & Moe - 1841

Original version in Norwegian

Country of origin: Norway

Story type: Bargain not to become angry (ATU 1000)

Translations

English - viewaligned


Add a translation

Askeladden som kappåt med trollet

Asbjørnsen & Moe

Askeladden som kappåt med trollet

Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår
og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til.
Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at
guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden.

Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste
skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og
hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort,
digert troll til ham. "Dersom du hugger i min skog, skal jeg
drepe deg!" sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og
la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem
og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et
harehjerte; trollene hadde aldri skremt ham fra å hugge da han
var ung, mente han.

Dagen etter skulle den andre sønnen avsted, og da gikk det
nettopp like ens. Da han vel hadde hugget noen hugg i granen,
kom trollet til ham med og sa: "Dersom du hugger i min skog,
skal jeg drepe deg!" Gutten torde snaut se på ham, han kastet
øksen og tok til sprangs likesom broren og vel så fort. Da han
kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene
skremt ham, da han var ung.

Tredje dagen ville Askeladden i vei.

"Ja, du!" sa de to eldste, "du skal vel klare det, du som
aldri har vært utom stuedøra!"

Han svarte ikke større på det, Askeladden, men ba bare om å
få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte
hun på gryta for åbreste litt til ham; det fikk han i skreppen,
og la av gårde.

Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og
sa: "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!"

Men gutten var ikke sen; han sprang bort i skogen etter osten
og krystet den så mysa skvatt. "Tier du ikke still," skrek han
til trollet, skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av
denne hvite steinen!"

"Nei, kjære spar meg," sa trollet, "jeg skal hjelpe deg å
hugge."

Ja, på det vilkår sparte gutten ham, og trollet var dyktig
til å hugge, så de fikk felt og avhugget mange tylfter om dagen.

Da det led mot kvelden, sa trollet: "Nå kan du følge med
hjem, det er nærmere til meg enn til deg."

Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle
han gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann
til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge
at han ikke orket å lee på dem engang.

Så sa gutten: "Det er ikke verdt å ta med disse fingerbølene;
jeg går etter hele brønnen jeg."

"Nei, kjære vene," sa trollet, "jeg kan ikke miste brønnen
min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann."

Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor
grautgryte.

"Det er det samme," sa gutten, "vil du som jeg, skal vi
kappete."

"Å ja!" svarte trollet; for det tenkte han alltid han skulle
stå seg i.

Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta
skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen
enn han åt selv. Da skreppen var full, tok han opp tollekniven
sin og rispet en flenge i skreppen. Trollet så på ham, men sa
ikke noe.

Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skjeen.
"Nei, nå orker jeg ikke mer," sa han.

"Du skal ete!" svarte gutten; "jeg er snaut halvmett enda,
jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du
så mye du vil."

"Men det gjør vel gruelig vondt?" spurte trollet.

"Å, ikke noe å tale om," svarte gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han
satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i
berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få
betalt unna noe på gjelden.