Multilingual Folk Tale Database


Information

Author: Asbjørnsen & Moe - 1841

Original version in Norwegian

Source: Norske Folkeeventyr (nr. 066)

Country of origin: Norway

Story type: An Animal Mourns the Death of a Spouse (ATU 2022)

Translations

English - viewaligned


Add a translation

Hanen som falt i bryggekaret

Asbjørnsen & Moe

Det var engang en tuppe og en toppe, som gikk utpå åkeren og
spente og sparket og plukket.

Rett som det var, fant høna et byggkorn, og hanen en
humlekoll, og så skulle de gjøre malt og brygge juleøl.

"Jeg plukker bygg, og jeg melter malt og brygger øl, og ølet
er godt!" kaklet høna.

"Er vørteren god og sterk?" sa hanen, og fløy opp på kanten
av karet og ville smake; men da han skulle bukke seg og drikke
en tår, satte han i åflakse med vingene, og så falt han på hodet
i bryggekaret og druknet.

Da høna så det, ble hun så rent fra seg at hun fløy opp på
peishylla og ga seg til å skråle og gråte: "Fått, fått, fått
skaæe! Fått fått, fått skaæe!" skrek hun i ett vekk, og ville
aldri holde opp igjen.

"Hva skaær deg, tuppe hønemor, siden du sørger og gråter så?"
sa håndkverna.

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, og der
ligger han død," sa høna; "derfor sørger og gråter jeg."

"Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg male og smale," sa
håndkverna, og til å male alt det den kunne.

Da stolen hørte dette, så sa den: "Hva feiler deg kvern,
siden du smaler og maler så?"

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe
hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter; derfor maler og
smaler jeg," sa håndkverna.

"Kan jeg ikke annet, så skal jeg rikte," sa stolen, og ga seg
til åknake og knirke.

Dette hørte døren; så sa den: "Hva feiler deg? Hvorfor rikter
du stol?"

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe
hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter og håndkverna
maler; derfor rikter og knirker og knaker og braker jeg," sa
stolen.

"Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg skrelle og
smelle," sa døren, og til å fly opp og slå igjen, og låte og
larme så det mest gikk i marg og ben.

Dette hørte flisdunken.

"Hvorfor skreller og smeller du så dør," sa den.

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe
hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler
og smaler, og stolen rikter og knirker; derfor skreller og
smeller jeg," sa døren.

"Ja, kan jeg ikke annet, så skal jeg fyke og ryke," sa
flisdunken, og til å ryke så stua sto i en skodde.

Dette så riva som sto utenfor og tittet gjennom vinduet.

"Hvorfor ryker du så, flisdunk?" sa den.

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe
hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler
og smaler, stolen rikter og knirker, døren skreller og smeller;
derfor fyker og ryker jeg," sa flisdunken.

"Ja, kan jeg ikke annet, så skal jeg rive og rake," sa den,
og til årake rundt omkring.

Dette sto ospen og så på.

"Hvorfor river og raker du så, rive?" sa den.

"Toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor
sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og
smaler, stolen rikter og knirker, døra skreller og smeller,
flisdunken fyker og ryker; derfor river og raker jeg omkring,"
sa riva.

"Ja, kan jeg ikke annet," sa ospen, "så skal jeg skjelve og
bevre i bladene mine."

Dette merket fuglene.

"Hvorfor skjelver og bevrer du så, osp?" sa fuglene til den.

"Toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor
sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og
smaler, stolen rikter og knirker, døra skreller og smeller,
flisdunken fyker og ryker, riva raker og river; derfor skjelver
og bevrer jeg," sa ospen.

"Ja, kan vi ikke annet, så vil vi plukke fjærene av oss," sa
fuglene, og til å pille og plukke så fjærene føk.

Dette sto mannen og så på, og så spurte han fuglene:

"Hvorfor plukker dere av dere fjærene, fugler?"

"Toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor
sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og
smaler, stolen rikter og knirker, døra skreller og smeller,
flisdunken fyker og ryker, riva river og raker, ospa skjelver og
bevrer; derfor piller og plukker vi av oss fjærene," sa fuglene.

"Ja, kan jeg ikke annet, så vil jeg rive sund limene," sa
mannen, og til å rive og slite i sopelimene, så riskvistene føk
både i øst og vest.

Kjerringa sto og kokte kveldsgrauten og så på dette.

"Hvorfor river du sund limene, mann?" spurte hun.

"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe
hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, kverna maler og
smaler, stolen rikter og knirker, døra skreller og smeller,
flisdunken fyker og ryker, riva raker og river, ospa skjelver og
bevrer, fuglene piller og plukker fjærene av seg, derfor river
jeg sund limene," sa mannen.

"Ja, så vil jeg kline grauten rundt alle veggene," sa
kjerringa, og det gjorde hun også; hun tok den ene sleiva etter
den andre og klinte rundt alle veggene, så ingen kunne se hva de
var gjort av for bare graut.

Så drakk de gravølet til hanen som falt i bryggekaret og
drunket, og vil du ikke tro det, kan du reise dit og smake både
på ølet og på grauten.